Guider
Bilder fra julebordet: hva er lov, og hva er lurt
Av Unveil-teamet · Publisert 13. august 2026
Datatilsynets veiledning sjekket august 2026.
Hvert år rundt november kommer spørsmålet opp i en eller annen Teams-kanal: har vi lov til å ta bilder på julebordet, og hva kan vi gjøre med dem etterpå?
Svaret er mindre komplisert enn frykten antyder, og problemet ligger et annet sted enn folk tror. Her er hva Datatilsynet faktisk skriver, og hva som gjenstår når regelverket er avklart.
Vi selger en kamera-app, så les deretter. Dette er heller ingen juridisk rådgivning; er saken alvorlig, spør noen som svarer for svaret.
Hva reglene faktisk sier
Datatilsynet skiller mellom to typer bilder. Et portrettbilde er et bilde der hovedmotivet er en eller flere personer. Skal arbeidsgiveren publisere slike bilder av ansatte, på internett eller på intranettet, må det som regel hentes inn samtykke.
Et situasjonsbilde er noe annet: bildet av stemningen i rommet, bordet, dansegulvet. Om slike bilder skriver Datatilsynet at de kan legges på virksomhetens intranett uten samtykke fra de ansatte, og de bruker julebord som sitt eget eksempel på nettopp dette.
Så følger forbeholdet som er verdt å lese to ganger: dette gjelder ikke dersom arbeidsgiver har grunn til å tro at de som er på bildene ikke vil ønske at bildene blir publisert. Det er der skjønnet ligger, og det er der julebordet skiller seg fra bedriftsidrettsdagen.
Regelen i tre setninger
Bildet av bordet og stemningen kan gå på intranettet. Nærbildet av én kollega bør ha et ja først. Og uansett kategori: har dere grunn til å tro at noen ikke vil ha bildet ut, gjelder ikke hovedregelen lenger.
Det egentlige problemet er en annen kanal
Legg merke til hva regelen handler om: arbeidsgiverens publisering. Intranettet, nettsiden, LinkedIn-kontoen til firmaet. Det er kanaler noen eier og kan rydde i.
Uroen folk faktisk kjenner på klokka halv tolv handler sjelden om intranettet. Den handler om en kollegas private historie, lagt ut fra en telefon ingen personalhåndbok når, til et publikum arbeidsgiveren verken ser eller kan be om noe fra. Ingen regel om situasjonsbilder løser den kanalen, fordi det ikke er arbeidsgiveren som publiserer.
Det er derfor et julebord kan være fullstendig i orden juridisk og fortsatt oppleves ubehagelig. Personvernreglene beskytter mot feil bruk fra virksomheten. De sier ingenting om hva kollegaen din gjør med sin egen telefon.
Hva som faktisk hjelper
Det som virker på den kanalen er ikke en regel, men en avtale om hvor bildene skal. Gi kvelden ett sted bildene hører hjemme, si det høyt én gang, og gjør det stedet enklere enn alternativet.
En bildegrense hjelper mer enn den ser ut til. Har hver kollega åtte bilder i stedet for ubegrenset, brukes de på skåler og taler, ikke på noen som sovner i sofaen. Folk blir kresne når telling er innført.
Og et album som er låst til dagen etter fjerner hele impulsen. Det som ikke kan ses i kveld, kan ikke legges ut i kveld, heller ikke av den som tok bildet. Neste dag er alle edru, og noen kan be om at ett bilde fjernes før det har vært noe sted.
Selve oppsettet på julebordet, med mal og opplåsingstidspunkt, står i guiden om engangskamera på julebordet.
Fire linjer til den som arrangerer
- Si i velkomsttalen hvor bildene havner, og at albumet åpnes dagen etter.
- Nevn at den som ikke vil være med, bare sier fra, og at det holder.
- Nærbilder av én kollega: spør personen først, hver gang.
- Bestem før kvelden hvem som fjerner et bilde hvis noen ber om det.
Foreslått oppsett, ikke juridisk rådgivning.
Åtte bilder hver. Ingen ser noe før i morgen.
Spørsmål folk stiller
Å ta bildet er sjelden problemet; det er publiseringen reglene handler om. Datatilsynet skriver at situasjonsbilder fra arrangementer i regi av arbeidsgiver kan legges på intranettet uten samtykke, og bruker julebord som eksempel. Portrettbilder av ansatte krever som regel samtykke. Sjekket august 2026.
For situasjonsbilder på intranettet sier Datatilsynet nei som hovedregel. For portrettbilder er utgangspunktet ja. Uansett gjelder forbeholdet: har dere grunn til å tro at noen ikke vil ha bildet publisert, publiserer dere det ikke.
Det er utenfor arbeidsgiverens publisering, og dermed utenfor regelen som er beskrevet her. Det er også der de fleste ubehagelige julebordbildene faktisk havner. Løsningen er sosial: én tydelig kanal for kveldens bilder, og et album som ikke kan deles før alle ser det samtidig.
Ber en kollega om å bli fjernet fra et album arbeidsgiveren driver, er det både enkelt og klokt å gjøre det uten å be om en begrunnelse. Avklar før kvelden hvem som har den knappen.
Det er ikke et compliance-produkt, og vi later ikke som. Det låste albumet endrer adferden i rommet: færre bilder, ingen deling underveis, og et felles tidspunkt der noe kan fjernes før det har spredt seg. Reglene må dere følge uansett verktøy.
Kilder
- Datatilsynet: bilder av ansatte på nett — lest 13. august 2026
- Datatilsynet: personvern på arbeidsplassen — lest 13. august 2026