Bilder fra sankthansaften

Slik får dere faktisk bålbildet

Problemet er at telefonen måler lyset etter flammen. Bålet er det klart lyseste i bildet, så alt annet blir svart, og resultatet er en ild uten mennesker.

Det som virker er å slutte å fotografere bålet. Snu deg mot folkene som ser på det. Ansiktene deres er opplyst av flammen, det er varmt og lavt lys av den typen ingen kan kjøpe, og bildet forteller hva kvelden var i stedet for at det brant.

Vil dere ha selve bålet med, ta det tidlig, mens himmelen fortsatt har farge igjen. Et bål mot en blå kveldshimmel klokka elleve er et bilde; et bål mot svart klokka ett er en flekk.

Lyse netter flytter hele kvelden

Sankthans har ikke et klokkeslett slik nyttårsaften har. Kvelden begynner når folk kommer, bålet tennes når det passer, og i Nord-Norge går sola aldri ned i det hele tatt.

Praktisk betyr det at kameravinduet bør starte senere enn dere tror. Festmalens åtte timer holder fint, men flytt dem: fra sen ettermiddag til langt ut i natten, ikke fra fire til midnatt.

Fem bilder hver passer en kveld som dette. Det er en fest folk går rundt på, snakker med naboer de ser to ganger i året, og et lite antall bilder gjør at de faktisk ser opp fra telefonen mellom hver.

En fest uten vertskap

Sankthans skiller seg fra alle andre anledninger på ett punkt: som regel er det ingen som eier festen. Folk kommer med hver sin kurv, noen har med ved, og ingen har sendt ut en invitasjon. Da er det heller ingen selvsagt person til å sette opp et album.

Løsningen er å gjøre det til noe man tar med seg, på linje med grillmaten. Én som setter det opp dagen før, koden skrevet på et ark som teipes på bordet med maten, og én setning når folk har satt seg. Mer skal det ikke til, og hvem som helst kan være den som gjør det.

Er det mange barn med, gjelder de vanlige reglene om bilder av andres barn, og de står med kilder i guiden om barneidrett og cup. Fortsetter sommeren på hytta, er oppsettet der et annet, og det står i hytteturguiden.

Spørsmål folk stiller