UNVEIL

Guider

Fotokonkurranse på julebordet

Av Unveil-teamet · Publisert 13. august 2026

De fleste julebordleker krever at noen står foran forsamlingen og styrer. En fotokonkurranse gjør ikke det. Den går av seg selv gjennom hele kvelden, og den eneste innsatsen er å dele ut oppgavene.

Det uvanlige med denne varianten er at ingen ser resultatene underveis. Oppgavene løses i blinde, albumet er låst til dagen etter, og kåringen skjer når alle ser bildene for første gang samtidig.

Hvorfor det virker bedre i blinde

En fotokonkurranse på storskjerm blir fort en konkurranse om å bli sett med én gang. Folk sjekker skjermen, sammenligner, og de som ikke liker oppmerksomhet trekker seg ut. Kvelden får en ny scene som ikke alle vil opp på.

Løses oppgavene i blinde, forsvinner den dynamikken. Ingen vet hva de andre har levert, så ingen kalibrerer etter dem. Bildene blir rarere og mer ærlige, og avsløringen dagen etter er den eneste gangen noen ser noe.

Det gir også kvelden et etterspill. Et julebord slutter vanligvis når taxien kommer. Med en kåring på lunsjen dagen etter har kvelden en dag til.

Åtte oppgaver, én per bilde

Malen gir åtte bilder til hver, som passer perfekt til åtte oppgaver. Skriv dem på et kort per bord, eller trykk dem på baksiden av bordkortet sammen med koden.

Oppgavene under er ment å kunne løses av alle, uansett hvor i lokalet de sitter og hvor godt de kjenner de andre. Det er en forutsetning som ofte glemmes: en oppgave som krever at du kjenner folk, ekskluderer nyansatte.

Åtte oppgaver som fungerer

  • Noen som ler av sin egen vits
  • Kveldens beste antrekksdetalj, gjerne på en fremmed
  • Bordet før maten kommer, sett ovenfra
  • En kollega du har snakket med for første gang i kveld
  • Noe som gikk galt, uten at det rammer noen
  • Hendene til den som holder tale
  • Dessert, fotografert som om det var reklame
  • Det siste du ser før du går hjem

Foreslåtte oppgaver. Bytt gjerne ut et par med noe internt som bare deres kontor forstår.

Kåringen dagen etter

Sett opplåsingen til lunsj dagen etter, og bruk et kvarter på gjennomgangen. Én kategori per oppgave er for mye; tre holder, og de bør være valgt så flest mulig kan vinne noe.

Vår erfaring er at «beste bilde» er den kjedeligste kategorien. «Bildet ingen skjønner» og «bildet som forklarer kvelden best» gir bedre diskusjoner, og de premierer ikke den som tilfeldigvis har den beste telefonen.

Premien bør være liten med vilje. Et gavekort på hundre kroner eller en pose kaffe holder; er premien stor nok til å bety noe, begynner folk å konkurrere i stedet for å more seg, og da er hele poenget borte. Den som deler ut premien bør heller ikke ha vært med i konkurransen selv.

Og la kåringen ta et kvarter, ikke en time. Den fungerer som en pause i en arbeidsdag, ikke som et arrangement i seg selv.

Tidspunktet for opplåsingen betyr mer enn folk tror, og avveiningene står i guiden om når bildene bør låses opp.

Gratis opptil 10 personer. Test oppgavene på avdelingen først.

Spørsmål folk stiller

Nei, og poenget er at dere slipper. Oppgavene løses uten at noen ser resultatet, og hele kvelden går uten en storskjerm folk må forholde seg til.

Det skjer, og det er en del av spillet. Si i velkomsten at åtte bilder skal dekke åtte oppgaver, så disponerer folk selv. De som fyrer av alt før forretten har valgt sin strategi.

Ja, og ofte bedre. Med tolv personer kjenner alle alle bildene igjen, og kåringen tar fem minutter i stedet for en halvtime. Under ti personer er det dessuten gratis å prøve.

Gjerne, men hold dem små og useriøse. Konkurransen fungerer fordi den er en unnskyldning for å ta bilder, ikke fordi noen skal vinne noe. En stor premie gjør folk taktiske og bildene kjedeligere.

Åtte oppgaver, åtte bilder, én avsløring.

Gi alle et kamera, så ser dere alt i morgen tidlig.